Venezia mysteriet er første bok i serien om Kunstdetektivene Sidsel, Thor og David, som stadig er på nye reiser med familien. Sortland tar oss med til ulike reisemål hvor kunstmysterier oppstår, og må løses av de unge amatørdetektivene. Bjørn Sortland har vunnet mange priser og bøkene hans er utgitt i land som USA, Færøyene, Italia og Taiwan.
Dette er en realistisk spenningsbok for barn hvor problemløsing blir det som øker spenningen. Familien er på ferie i Venezia hvor faren er på jobb for å skrive reisebøker. "Ikke se! hvisker en hes stemme. Jeg vet ikke hvor lenge den hvitkledde damen har fulgt etter meg. Lenge." Slik starter handlingen med in medias res, altså rett inn i handlingen. Sitatet er fra en drøm hovedpersonen David har, en drøm som gir et frampek på handlingen videre. Dette virkemidlet forfatteren benytter seg av får leseren til å bli nyskjerrig fra første side. I Venezias gater oppdager David noen mystiske personer som skjuler seg bak flotte masker; det er karneval i byen. Slik blir leseren med på en spennende reise for å løse problemene som oppstår. Boka er realistisk i den forstand at den fremstiller en verden vi kjenner oss igjen i, med autentiske mennesketyper og reelle problemstillinger, sett ut ifra at det er en oppdiktet fortelling. Boka fungerer mest for underholdningen sin del, men forfatteren fletter inn fakta om bildekunst og om byen Venezia. Med det perspektivet vil leserne automatisk lære litt om hver by som kunstdetektivene er innom.
Omslaget på boka er i sterke farger som sort og rødt og illustrert med maskerte menn som har kidnappet en lyshåret gutt. Illustrasjonen fungerer som et frampek. Blar man om på neste side finner man et kart over de sentrale stedene som blir besøkt i løpet av fortellingen. Kartet er nokså enkelt men fungerer som et hjelpemiddel til at leseren henger med og kan forestille seg hvor handlingen tar plass. Boka har illustrasjoner på nesten hver side, og fungerer som en helhet sammen med teksten. Teksten står i hovedfokus og bildene blir som et supplement for både å gjøre det morsommere å lese, og for å gjøre teksten med levende.
Mystikk, hemmeligheter, familiebånd, og løgn er blant tema i Venezia mysteriet. Mystikken ligger som et bakteppe gjennom hele boka, hemmelighetene må holdes slik at mysteriene kan løses, og familiebåndet opptrer som det stabile i handlingen.
Boka vil passe for barn i fra ca 7-13 år fordi språket er relativt enkelt, boka er ikke for lang og skriftstørrelsen er passe stor. Siden bildebruken ikke må sees i direkte samenheng med teksten, passer den til høytlesing, men kanskje enda bedre til egenlesing, for underholdningens skyld. Bakerst i boka kan leseren lese om "Ting og Tips" i byen Venezia, og det er også et "Superkort språkkurs" som man kan more seg med, og eventuelt lære seg hva "Come ti chiami?" på italiensk betyr. Jeg vil absolutt anbefale Venezia mysteriet og vurderer selv å lese de andre bøkene i serien om Kunstdetektivene. Enkel og spennende underholdning.
Venezia mysteriet av Bjørn Sortland
Illustrert av Trond Bredesen
Utgitt av Aschehoug i 2000
Målform er på bokmål og boka er på 124 sider
Venezia mysteriet er første bok i serien om Kunstdetektivene Sidsel, Thor og David, som stadig er på nye reiser med familien. Sortland tar oss med til ulike reisemål hvor kunstmysterier oppstår, og må løses av de unge amatørdetektivene. Bjørn Sortland har vunnet mange priser og bøkene hans er utgitt i land som USA, Færøyene, Italia og Taiwan.
Dette er en realistisk spenningsbok for barn hvor problemløsing blir det som øker spenningen. Familien er på ferie i Venezia hvor faren er på jobb for å skrive reisebøker. "Ikke se! hvisker en hes stemme. Jeg vet ikke hvor lenge den hvitkledde damen har fulgt etter meg. Lenge." Slik starter handlingen med in medias res, altså rett inn i handlingen. Sitatet er fra en drøm hovedpersonen David har, en drøm som gir et frampek på handlingen videre. Dette virkemidlet forfatteren benytter seg av får leseren til å bli nyskjerrig fra første side. I Venezias gater oppdager David noen mystiske personer som skjuler seg bak flotte masker; det er karneval i byen. Slik blir leseren med på en spennende reise for å løse problemene som oppstår. Boka er realistisk i den forstand at den fremstiller en verden vi kjenner oss igjen i, med autentiske mennesketyper og reelle problemstillinger, sett ut ifra at det er en oppdiktet fortelling. Boka fungerer mest for underholdningen sin del, men forfatteren fletter inn fakta om bildekunst og om byen Venezia. Med det perspektivet vil leserne automatisk lære litt om hver by som kunstdetektivene er innom.
Omslaget på boka er i sterke farger som sort og rødt og illustrert med maskerte menn som har kidnappet en lyshåret gutt. Illustrasjonen fungerer som et frampek. Blar man om på neste side finner man et kart over de sentrale stedene som blir besøkt i løpet av fortellingen. Kartet er nokså enkelt men fungerer som et hjelpemiddel til at leseren henger med og kan forestille seg hvor handlingen tar plass. Boka har illustrasjoner på nesten hver side, og fungerer som en helhet sammen med teksten. Teksten står i hovedfokus og bildene blir som et supplement for både å gjøre det morsommere å lese, og for å gjøre teksten med levende.
Mystikk, hemmeligheter, familiebånd, og løgn er blant tema i Venezia mysteriet. Mystikken ligger som et bakteppe gjennom hele boka, hemmelighetene må holdes slik at mysteriene kan løses, og familiebåndet opptrer som det stabile i handlingen.
Boka vil passe for barn i fra ca 7-13 år fordi språket er relativt enkelt, boka er ikke for lang og skriftstørrelsen er passe stor. Siden bildebruken ikke må sees i direkte samenheng med teksten, passer den til høytlesing, men kanskje enda bedre til egenlesing, for underholdningens skyld. Bakerst i boka kan leseren lese om "Ting og Tips" i byen Venezia, og det er også et "Superkort språkkurs" som man kan more seg med, og eventuelt lære seg hva "Come ti chiami?" på italiensk betyr. Jeg vil absolutt anbefale Venezia mysteriet og vurderer selv å lese de andre bøkene i serien om Kunstdetektivene. Enkel og spennende underholdning.